Ny artikkel om barns livskvalitet og selvfølelse
Økt livskvalitet og selvfølelse hos skolebarn etter å ha deltatt i Mestrende Barn grupper i TIM studien.
Martinsen et al., (2021) BMC Psychology.
Barn som rapporterer symptomer på angst og depresjon kan bli negativt påvirket på en rekke livsområder. Engstelighet og tristhet kan foreksempel gjøre barna mindre sosiale, det kan påvirke fungering på skolen, ogkan også skape konflikter i familien. Barn med psykiske vansker rapportererofte lavere livskvalitet. Forskere og psykologer er interessert i dette, fordi barnas tanker om selvopplevd livskvalitet kan si noe om hvor mye de påvirkes av de symptomene de har. Barnas selvfølelse kan også påvirkes, og mens høy selvfølelse kan beskytte mot psykiske vansker, er det en forbindelse mellom lav selvfølelse og angst og depresjon. I TIM-studien, som var en forløper for den pågående ECHO-studien, undersøkte vi barnas selvopplevde livskvalitet og selvfølelse. Livskvalitet ble definert som hvor fornøyde barna var på ulikeområder i livet, mens selvfølelse handler om barnas vurdering av seg selv som person.
795 barn mellom 8 og 12 år som hadde forhøyet nivå av engstelige og triste symptomer besvarte spørreskjemaer før og etter de hadde vært med på Mestrende barn grupper. Dette er den samme type barnegrupper somgjennomføres i ECHO-studien, hvor barn møtes i grupper på skolen for å lære seg å håndtere følelser og utfordrende situasjoner bedre. Undersøkelsen viste at barna rapporterte vesentlig lavere livskvalitet og selvfølelse enn det som er funnet hos barn uten angst- og depresjons-symptomer. Livskvalitet og selvfølelse var lavest hos jenter og barn mellom 10 – 12 år. Barna som hadde deltatt i barnegrupper viste en større forbedring i livskvalitet og selvfølelse enn de som ikke hadde vært med i barnegrupper. De hadde nærmet seg nivåene som er rapportert av norske barn generelt. Nettopp det at barna lærer ferdigheter i Mestrende barn gruppe som gjør dem bedre i stand til å håndtere utfordrende situasjoner kan være viktig fordi lav selvfølelse kan være en risiko faktor for å utvikle depresjon. Vi så også at disse endringene delvis kom av at barna hadde fått mindre symptomer på angst og depresjon, og delvis fordi barna hadde deltatt i Mestrende barn gruppe hvor de har lært bedre mestringsteknikker.
Undersøkelsen viser at det kan være mulig å forbedre barns opplevelse av seg selv og egen livskvalitet ved å lære dem å mestre følelser og vanskelige situasjoner.
Les hele den vitenskapelige artikkelen her:
Change in quality of life and self-esteem in a randomized controlled CBT study for anxious and sad children: can targeting anxious and depressive symptoms improve functional domains in schoolchildren.
Barn som rapporterer symptomer på angst og depresjon kan bli negativt påvirket på en rekke livsområder. Engstelighet og tristhet kan foreksempel gjøre barna mindre sosiale, det kan påvirke fungering på skolen, ogkan også skape konflikter i familien. Barn med psykiske vansker rapportererofte lavere livskvalitet. Forskere og psykologer er interessert i dette, fordi barnas tanker om selvopplevd livskvalitet kan si noe om hvor mye de påvirkes av de symptomene de har. Barnas selvfølelse kan også påvirkes, og mens høy selvfølelse kan beskytte mot psykiske vansker, er det en forbindelse mellom lav selvfølelse og angst og depresjon. I TIM-studien, som var en forløper for den pågående ECHO-studien, undersøkte vi barnas selvopplevde livskvalitet og selvfølelse. Livskvalitet ble definert som hvor fornøyde barna var på ulikeområder i livet, mens selvfølelse handler om barnas vurdering av seg selv som person.
795 barn mellom 8 og 12 år som hadde forhøyet nivå av engstelige og triste symptomer besvarte spørreskjemaer før og etter de hadde vært med på Mestrende barn grupper. Dette er den samme type barnegrupper somgjennomføres i ECHO-studien, hvor barn møtes i grupper på skolen for å lære seg å håndtere følelser og utfordrende situasjoner bedre. Undersøkelsen viste at barna rapporterte vesentlig lavere livskvalitet og selvfølelse enn det som er funnet hos barn uten angst- og depresjons-symptomer. Livskvalitet og selvfølelse var lavest hos jenter og barn mellom 10 – 12 år. Barna som hadde deltatt i barnegrupper viste en større forbedring i livskvalitet og selvfølelse enn de som ikke hadde vært med i barnegrupper. De hadde nærmet seg nivåene som er rapportert av norske barn generelt. Nettopp det at barna lærer ferdigheter i Mestrende barn gruppe som gjør dem bedre i stand til å håndtere utfordrende situasjoner kan være viktig fordi lav selvfølelse kan være en risiko faktor for å utvikle depresjon. Vi så også at disse endringene delvis kom av at barna hadde fått mindre symptomer på angst og depresjon, og delvis fordi barna hadde deltatt i Mestrende barn gruppe hvor de har lært bedre mestringsteknikker.
Undersøkelsen viser at det kan være mulig å forbedre barns opplevelse av seg selv og egen livskvalitet ved å lære dem å mestre følelser og vanskelige situasjoner.
Les hele den vitenskapelige artikkelen her:
Change in quality of life and self-esteem in a randomized controlled CBT study for anxious and sad children: can targeting anxious and depressive symptoms improve functional domains in schoolchildren.